I bohemenes fotspor på Grand Hotell

aug 03, 2009 by admin in Hoteller

På hjørnet av Karl Johansgate/Rosenkrantzgaten ligger vakre og ærverdige Grand Hotell, et av Norges mest tradisjonsrike hoteller. Hotellet, og dets Grand Café, har hatt en betydelig rolle i norsk kulturhistorie, som samlingssted for flere av Norges mest fremtredende kunstnere og forfattere.

Grand Hotell Oslo

Grand Hotell, som opprinnelig var professor Christen Heibergs tre etasjes herskapsbolig, ble åpnet i 1874 av konditor Julius Fritzner. Allerede fra starten av fikk hotellet en sentral plass, både som hotell, samlingssted og festlokale. Dette var ikke hotellet for folk flest, det var for de rike og kjente fra inn- og utland – det var på Grand de ville bo og feste. Det var blant annet her Roald Amundsen og Fritjof Nansen ble hyllet etter sine polferder.

Grand Café
Hotellets café, Grand Café, stod også klar i 1874, og ble den gang kalt Dagligstuen. Utsmykkingen stod Ftitzners gode venn, dekorasjons- og teatermaler ved Kristiania Theater, Wilhelm Krogh, for. Videre var caféens vegger dekket med speil, og der var marmorbord og plysjtrukne møbler.

Kristianiabohemen
I 1880-årene var Kristianiabohemen fast innventar på Grand Café, med Hans Jæger i spissen. Her satt de og ønsket oppgjør med borgerskapets samfunnssystem, seksualmoral, kjønnsrollemønsteret og familiestrukturen, mens de forsøkte å etterleve sine ni Bohêmbud:

Du skal skrive dit eget liv.
Du skal overskjære dine familjerødder.
Man kann seine Eltern nie schlecht genug behandeln. [Man kan aldri behandle sine foreldre dårlig nok.]
Du skal aldri slaa din næste for mindre enn fem kroner.
Du skal hade og foragte alle bønder, saasom: Bjørnstjerne Bjørnson, Kristo-fer Kristo-fersen og Kolbenstvedt.
Du skal aldri bære celluloidmansjetter.
Aflad aldri med at gjøre skandale i Chria. theater.
Du skal aldri angre.
Du skal ta live a dei.

Det skal dog nevnes at Bohêmbudene ble trykket i bladet Impressionisten nr. 8 i februar 1889 og kreditert til Hans Jæger, men enkelte mener at det i realiteten var bladets utgivere, Johan Collett Michelsen samt Oda og Christian Krohg, som selv skrev teksten som en parodi på Jæger, som de da var i krangel med.

«La vraie princess de la bomen», Othilia Lasson Engelhart, mer kjent som Oda Krogh, ledet ann i spissen for de nye kvinnene, sammen med de andre «unde, frejdige vakre piger«, som deltok i debattene, røkte sigaretter, drakk pjolter og brøt med datidens tabuer om at caféen bare var for menn.

Et bord er alltid reservert for Dr. Henrik Ibsen

Ibsen på Grand Café
I 1890-årene var Henrik Ibsen å finne to ganger daglig på Grand Café, fra kl 12.30-14 og fra kl. 18-19.30. Hver dag kunne folk i byen observere ham på sin faste rute ned Arbiensgate, forbi universitetsuret hvor han stanset for å sjekke om lommeuret gikk riktig, og så endelig videre til Grand Café for å innta sin faste stol «Reservert for dr. Ibsen». Det sies at han var så presis at man kunne stille klokken etter ham.

Malernes Grand Café
Malerne Thaulow, Karsten, Werenskiold, Skredsvig, Munch og Krohg vanket på Grand Café. Datiden betraktet dem som noen «forfærdelige Rabulister», men de endte alle opp på Nasjonalgalleriet. Edvard Much var ofte blakk, og måtte bytte malerier mot matkuponger, for et maleri kunne Munch få chateaubriander med øl og dram for 30 kroner – hele 42 middager, men ikke alle kelnerne var like velvillige – kelner Olsen takket nei til «Syk pike» for hundre biffer til 50 øre stykket.

Kunsten på Grand Hotell
Grand Hoteller med sin vakre utsmykning en opplevelse i seg selv. I Grand Café finner man Per Kroghs berømte maleri fra 1928, som viser flere av caféens stamgjester, blant annet hans foreldre, Oda og Christian Krogh. I hotellets Kongesal henger bildet av Kong Fredrik V av Danmark/Norge fra 1732, det har hengt på hotellet siden åpningen i 1874, og ned trappen fra bankettsalene finner man Ørnulf Ranheimsætersvakre glassmaleri. Nevnes kan også motivene fra oppsetninger på Nationalteateret av Peer Gynt, som henger i Den franske salongen.